Transition: Amsterdam

Herlig! Noe av det beste jeg vet er å tusle rundt på flyplasser..store flyplasser da, vel og merke. Jeg føler meg rett og slett hjemme! Det kan ha noe å gjøre med at jeg kun var 6-7 år gammel da jeg tok fly helt alene for første gang. Fra Norge - England, og deretter fra England - Cananda og tilbake igjen...Greit, jeg skal ikke lyve på meg. Jeg hadde en flyvertinne som fulgte meg rundt og passet på at jeg ikke forsvant i mengden, men det er nå egentlig bare en ubetydelig detalj.


Anyway. Det er ganske interessant å sitte å se på alle de forskjellige som passerer forbi. Noen skal hjem, andre skal på ferie eller business-trip kanskje? Halvparten stresser av gårde, og har nesten ikke tid til å se seg om å passe på at de ikke tråkker ned noen. En kvartdel sitter bare og stirrer tomt ut i lufta, og venter på at tiden skal gå litt fortere. så er det noen veldig få stakkerslige da, som ser helt lost ut...kanskje det er deres første fly-tur noensinne? Det er så mange forskjellige tanker og følelser som svirrer omkring på en og samme plass. Glad, trist, nervøs, spent, lykkelig, stressa, jah -utallige! Men en ting har vi nå alle til felles, vi skal alle til et sted. Om det nå er et nytt hjem, et nytt kontinent, eller tilbake til røttene, så skal vi nå alle til en final destination. Facinerende, spør du meg! 


Det var dagens lille tankevandring. Neste gang dere hører fra meg, er jeg grantert i Boston!


P.s: Kelly og Jasmin hvis dere leser dette innlegget - så gjett hvor jeg sitter nå?! Akkurat, der vi satt for 2 år siden og drakk kaffe, mens vi venta på flyet til Usa:)